Internasjonalt

Journalistikk på russisk

Nizhny Novgorod. Foto: Wikipedia Commons.

Nizhny Novgorod. Foto: Wikipedia Commons.

Vår russiske venner bruker fem år på å studere journalistikk, de er veldig interessert i faget – men de er usikre på om de vil bli journalister.

Etter å ha møtt studenter og lærere ved journalistutdanningene i Kaliningrad (2012) og Nizhny Novgorod (2013), og etter flere gjenbesøk fra dem i Volda, – har vi lært noe om russisk journalistikk og om vilkårene for journalister i vårt store naboland? Ja, vi har lært mye, men har nok langt igjen før vi forstår fullt ut situasjonen i Riussland.

Kontakten med russiske journaliststudenter har vært fascinerende. Hver morgen møter de foreleseren med en høflighet og ærbødighet så totalt forskjellig fra den joviale tonen vi er vant med i Norge, men deretter kaster de seg gjerne ut i diskusjoner om journalistrollen og om etiske dilemmaer. De kjenner umiddelbart igjen journalistiske og presseetiske problemstillinger, og de har klare synspunkter på de fleste spørsmål. De er ikke alltid enige seg imellom. Men en ting er de enige om: De har liten tillit til nyhetsmediene i eget land.

Årsaken er mangelen på redaksjonell frihet. De fleste journalistiske mediene er offentlig eid, og publikum oppfatter dem som talerør for myndighetene. Det finnes opposisjonelle medier, men disse sliter tungt. Ifølge journaliststudentene er det også en utbredt praksis i russiske medier at journalister lar seg kjøpe. De tar imot penger for å produsere og publisere saker for kilder som kan betale. Dette bidrar også til det lave omdømmet som russiske medier har i befolkningen.

Når vi i en workshop går gjennom det russiske etiske regelverket for journalister (tilsvarer «Vær Varsom-plakaten»), smiler studentene. De yrkesetiske prinsippene og idealene ligger langt unna det de oppfatter som realitetene i russiske nyhetsmedier.

Dette betyr slett ikke at mediekritikk er fraværende. Olga Savinova, lederen for journalistutdanningen i Nizhnyj Novgorod, er opptatt av multikulturell forståelse, og hennes hjertesak er journalistikkens bidrag til forsoning og forståelse mellom ulike etniske grupper som står mot hverandre i det sentrale Russland. Både i undervisning og i egne artikler gir hun klare meldinger om hvilke lokale medier som driver god og ansvarlig journalistikk, og hvilke som ikke gjør det, men som i stedet spekulerer i billige sensasjoner, aggressive titler og enkle stereotypier av minoritetsgrupper.

Vi har møtt studenter og ansatte som er stolte av landet sitt, og som setter pris på den økonomiske fremgangen de senere år. Mange har stor respekt for president Putin og hans lederskap, mens andre er skeptiske til den maktkonsentrasjonen som skjer rundt presidenten.

Det siste året har situasjonen i Ukraina vært et vanskelig bakteppe i møte med russere. Temaet blir gjerne forsøkt unngått. Avstanden i oppfatning kan være stor. Hvorfor? Fra vårt ståsted vil vi legge vekt på at propagandaen og mangelen på uavhengig kritisk journalistikk har gitt den russiske befolkning en skjevt bilde av situasjonen i Ukraina. Fra deres ståsted blir situasjonen bedømt i lys av vestlig arroganse, respektløshet og manglende anerkjennelse av Russland. De blir usikre på våre intensjoner.

Vår kontakt med de russiske journalistutdanningene skjer i samarbeid med Menneskerettighetsakademiet i Oslo. Både i Kaliningrad og i Nizhnyj Novgorog har vi gjennomført ukelange opplegg med forelesninger, workshops og diskusjoner. Sentrale tema er ytringsfrihet, journalistikk og presseetikk. En viktig side ved kontakten er også at norske studenter lærer vårt store naboland bedre å kjenne. På samlingene i Volda har svenske journaliststudenter fra Södertörn Högskola i Stockholm deltatt sammen med russiske og norske studenter.

Universitetet i Kaliningrad er nettopp «forfremmet» til et føderalt universitet i Russland, som det visstnok bare finnes 6-7 av. Dets fulle navn er nå «Immanuel Kant Baltic Federal University». Navnet spiller selvsagt på universitetets aller mest berømte alumnus, filosofen Immanuel Kant. Kaliningrad (tidligere Königsberg) er hans fødeby.

Nizhny Novgorod (tidligere Gorky) er Russland femte største by, med 1.3 millioner innbyggere. Den var inntil 1990 en «lukket» by, stengt for utlendinger. Lobachevsky State University har om lag 40.000 studenter. Universitetet har de siste årene satset mye på internasjonalisering og kontakt med samarbeidspartnere i andre land.

Journaliststudentene i Russland gjennomgår en femårig utdanning, med vekt på språkopplæring, historie og filosofi. Den humanistiske profilen er sterk, mens det samfunnsfaglige synes å ha mindre vekt. De siste årene har journalistikkstudiene også beveget seg i retning av teknologiske fag.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s