Presseetikk

Viralleri, virallera (Eller: Årets underligste PFU-sak)

Det mest oppsiktsvekkende som skjedde på PFUs møte like før jul, var utvalgets uttalelse i klagesaken mot nettstedet Buzzit.

Viralnettstedet Buzzit ble en smule berømt for noen måneder siden da det ble avslørt at redaksjonen notorisk og systematisk stjal stoff og bilder fra andre, og utgav det som sitt eget. Det er det for så vidt mange som gjør for tiden – men nettstedet Buzzit er altså eid av avisa Nordlys, det er redaktørstyrt, og det omtales som Amedias fyrtårn for virale nyheter. Amedia er som kjent landets største eier og utgiver av lokale medier.

Sjefredaktøren i Nordlys, Anders Opdahl, beklaget og varslet «full gjennomgang av rutinene».

Nylig ble nettstedet Buzzit innklaget til PFU for noe helt annet. Klagen kom fra Presseforbundets generalsekretær Kjersti Løken Stavrum, som altså benyttet seg av sin initiativrett.  Saken hun klaget inn for PFU hadde tittelen «12 personer deler sine skrekk-sex-historier».  I ingressen lyder det slik: «Denne gangen deler folk de mest forstyrrende tingene som har skjedd med dem mens de har hatt sex. Navnene under er ikke ekte, men det er (dessverre) de, ehm, mindre hyggelige opplevelsene.» Deretter følger tolv korte historier, hver av dem under en mellomtittel som består av et navn i hermetegn samt alder på personen.

Vi ser at redaksjonen i Buzzit eksplisitt og uttrykkelig går god for at historiene som fortelles er ekte. Men etter at de ble kjent med PFU-klagen fikk redaksjonen kalde føtter, og endret ordet «dessverre» til «angivelig».

Ingenting tyder på at redaksjonen har gjort et selvstendig arbeid for å kontrollere opplysningene som formidles, påpeker klageren – som altså er Presseforbundets generalsekretær. Saken er i sin helhet klippet fra et engelskspråklig nettsted der skribenten skriver under et fiktivt navn. De tolv historiene kommer også alle fra anonyme kilder; de skal angivelig være den fiktive skribentens «venner».  Likevel garanterer altså den norske Buzzit-redaksjonen sannhetsgehalten i saken. I lys av dette mener klageren at saken bryter med Vær Varsom-plakatens punkt 3.2, som maner redaksjonene til å være kritiske i valg av kilder og kontrollere at opplysningene som gis er korrekte.

Men dette er utrolig nok ikke Pressens Faglige Utvalg enig i. Utvalget mener saken er i samsvar med god presseskikk – fordi den er humoristisk ment.

Det PFU i korthet sier, er: Ikke ta dette alvorlig. Dette er tull, dette er humor, og om det er fiksjon så er det ikke så nøye.Buzzit 1

Men PFU gjennomfører likevel en lang og gravalvorlig drøfting der saken blir tatt ytterst seriøst og belyst fra ulike presseetiske synsvinkler. «Hvor langt kan vi gå i å sitere uten å kontrollere» var hovedspørsmålet i diskusjonen. Svaret ble at vi i henhold til presseetikken kan gå så langt vi bare vil, så lenge saken er tilstrekkelig tullete. Det mener altså PFU, som «har til formål å overvåke og fremme den etiske og faglige standard i norsk presse» (sitat vedtektene).

Det er en smule ironisk at PFU sender ut slike signaler samtidig som presseorganisasjonene kjører kampanjen «Hvor har du det fra?».

Det er flere pussige sider ved PFUs behandling av Buzzit-saken. Når generalsekretæren i Norsk Presseforbund en sjelden gang bruker sin initiativrett og klager inn en sak for PFU, så må vi tro at det er i saker hun anser som viktige. At generalsekretæren lider nederlag i PFU er slikt som kan skje, men det sender jo et mildt sagt uklart signal til norsk presse om hva våre fremste etikkvoktere egentlig mener. I denne saken fikk generalsekretæren for øvrig også sitt eget sekretariat mot seg. Innstillingen til PFU-møtet fra sekretariatet gikk inn for «frifinnelse». Saken ble altså forberedt for PFU av et sekretariat, ledet av Presseforbundets generalsekretær, som står for et annet syn enn Presseforbundets generalsekretær.

Det er fint at PFU er uavhengig av generalsekretæren. Men er også NPs sekretariat uavhengig av generalsekretæren?

Viktigere enn dette er imidlertid innholdet i saken. Det er liten grunn til å hisse seg opp over at historier som «skrekk-sex-saken» florerer på nettet. Det kan verken PFU eller andre gjøre noe med. Men å mene at en sak som dette er i samsvar med god presseskikk er likevel et drøyt stykke. Jeg syntes det var underlig å lytte til PFU-debatten om Buzzit-saken. Min tolkning av debatten er at den uttrykker resignasjon og pessimisme. (Opptak av debatten ligger her, og denne saken starter ca 1:47 ut i opptaket.)

Her er et par utsagn som falt om den aktuelle saken fra sentrale medlemmer i utvalget:

Alexander Øystå: «(…) sammensausa vås, fra ende til annen». «(…) å ukritisk viderebringe sprøyt i et redaktørstyrt medium når man ikke sier fra at dette er bare sprøyt.» Men det er altså i samsvar med god presseskikk.

Alf Bjarne Johnsen: «Dette er så langt fra journalistikken slik vi kjenner den som det er mulig å komme». Men altså i samsvar med god presseskikk.

Alf Bjarne Johnsen: «Man må bare akseptere at det finnes et hjørne som kaller seg journalistikk der borte, (…) som genererer historier, og om de kreerer klikk så er faktakontrollen helt underordnet og uinteressant.» Ja, at dette finnes må vi akseptere. Men må PFU slutte seg til den oppfatningen at dette er journalistikk? Og plassere det innenfor rammen av god presseskikk?

Henrik Syse: «Forskjellige grader av nøyaktighet vil måtte appliseres for forskjellige sjangre». Javel? Hvilken grad av nøyaktighet er applisert i denne saken, tro? Kan det være graden «fake»? Eller ren fiksjon? Og dessuten: Kan vi ta dette prinsippet med oss til journalistikken for øvrig? I hvilke sjangre er det da vi kan forvente høy grad av nøyaktighet, og i hvilke er det greit med lav grad av nøyaktighet?

Utvalget lette for øvrig etter «knagg» å henge en eventuell fellelse på. Med en «knagg» mener de en paragraf i Vær Varsom-plakaten. Pressedomstolen er ytterst tro mot det juridiske legalitetsprinsipppet: Ingen fellelse uten hjemmel i loven. Vel, i dette tilfellet er knaggen ganske lett å finne i Vær Varsom-plakatens punkt 3.2: «Vær kritisk i valg av kilder, og kontroller at opplysninger som gis er korrekte».

Det kan i noen tilfeller være praktisk vanskelig å kontrollere at opplysninger fra andre medier er korrekte. Men det totale fravær av den mest elementære kildekritiske refleks må det likevel være lov å påpeke, ikke minst fra PFUs side.

Uttalelsen som PFU-debatten endte med, er etter min mening motsigelsesfull og uklar. På den ene side legger PFU en rekke premisser som er i pakt med utvalgets tidligere ståsted. Utvalget påpeker at «journalistikk har ulike funksjoner, deriblant det å underholde og adsprede», men vil også «minne om at uavhengig av hvilken funksjon journalistikken har, så gjør de presseetiske normene seg like fullt gjeldende».  Og videre: «Utvalget vil også understreke at kildekritikk og kontroll av opplysninger er et av de grunnleggende prinsippene i all journalistikk.» I «all» journalistikk altså. Men ikke i dette tilfellet. Fordi dette er «underholdning», – og litt senere: fordi dette er «en sitatsak». Og enda litt senere: fordi det er «lenket til nettstedet som innholdet er oversatt fra». I slike tilfeller gjelder ikke de prinsippene som ellers gjelder i all journalistikk.

Endelig mener PFU at denne saken ikke er brudd på god presseskikk fordi «konteksten bidrar til at leserne ikke blir lurt og nødvendigvis tror hundre prosent på det som formidles». Nå er det vel slik at leserne i ganske mange tilfeller ikke tror hundre prosent på det som formidles i norske nyhetsmedier. Svekker det kravet til sannhet og kildekritikk? Det er vanskelig å se at «konteksten» i Buzzit-saken er så forskjellig fra det vi til daglig ser i ulike nyhetsmedier.

Til slutt i uttalelsen «vil utvalget presisere at troverdighet er helt grunnleggende for pressen».

Her ble det mange svinger, gitt. Det er krevende å skulle mene både det ene og det andre.

Men la oss oppsummere: Vær Varsom-plakaten gjelder når den gjelder, ellers ikke.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s