NRK

Skavlan og den gode stemningen

Foto: NRK

Foto: NRK

Hvorfor reagerer mange så sterkt på Skavlan-intervjuet med Jimmie Åkesson?

Nå – fire dager etter intervjuet – har de fleste kommentatorer gitt sin forklaring. Jeg tror de fleste tar feil, men enkelte har truffet spikeren på hodet.

Problemet er ikke at Skavland stilte kritiske spørsmål til Åkesson.  Publikum har vanligvis ikke noe imot at politikere får kritiske spørsmål.  Ingen vil mene at en høyreradikal partileder skal være fritatt for dette.

Problemet er heller ikke at Åkesson muligens ikke var helt rehabilitert etter sin sykdomsperiode. Når du skal tilbake til din jobb som partileder om få dager, og du sier ja til å stille opp på et av Skandinavias mest populære tv-show, da er du frisk nok til å få kritiske spørsmål.

Problemet er heller ikke, slik noen kommentatorer hevder, at det norske folk ikke kjenner godt nok til Jimmie Åkesson og Sverigedemokratene. I så fall må jo programlederen opplyse oss  – og det var vel nettopp det Skavlan gjorde med sine spørsmål.

Hva er da problemet? Jo, problemet er at Skavlan plutselig brøt med sitt eget programkonsept. Han brøt med seernes forventinger, de forventningene som Skavlan og teamet hans selv har skapt gjennom mange år med hyggelige, vennlige og kameratslige intervjuer, uansett hvem som sitter  i stolen. Dette handler om sjangerforventinger.

Å bryte sitt eget konsept er noe Skavlan sjelden gjør. Men det hender altså, en sjelden gang, når det dukker opp en person som befinner seg tilstrekkelig trygt utenfor det gode selskap, og da reagerer mange seere. De lurer på hvorfor han ikke stiller kritiske spørsmål til andre politikere som er gjester i hans studio.

– Skavland gjorde sin plikt som journalist, sier noen. Da er det rart at denne plikten trer i kraft så sjelden.

I journalistikken finnes det mange typer intervju. Det er forskjell på et portrettintervju og et nyhetsintervju. Det er forskjell på revolverintervjuet og det nære, varme og personlige intervjuet som skal få en person til å åpne seg. Det er forskjell på et intervju med ofrene for et politisk vedtak og det konfronterende intervjuet med statsråden som står bak vedtaket. Dette handler om kontekst, formål og sjanger – og hva er sjanger annet enn en uskrevet avtale med publikum? Det var her det kræsjet for Skavlan denne helga.

Var Skavlans intervju med Åkesson et godt intervju? Ganske middels, synes jeg. Men vi kan ikke bedømme et intervju uten å tenke kontekst, programformat og sjanger. Når du har valgt et programkonsept med høy norsk kosefaktor og svensk trävlighet, og gjennom lang tid bygget opp nettopp dette, så reagerer folk når en gjest plutselig blir møtt av en helt annen Fredrik Skavlan.

Partiet Sverigedemokratene, som har dype rasistiske røtter, og deres leder Jimmy Åkesson har fått mange sympatisører og har tjent stort på Fredrik Skavlans tv-intervju. Kan Skavlan klandres for det? Ja, jeg mener produsentene burde forutsett dette, og forstått at invitasjonen av Åkesson var feil. – I Sverige hevdes det forresten i ubekreftede meldinger at initiativet til Åkessons besøk hos Skavlan kom fra Sverigedemokratene selv.

En av de beste kommentarene om saken kom for øvrig kort tid etter programmet, skrevet av Håvard Nyhus, og den ligger her. Jeg synes også Espen Ottosen skriver klokt i et innlegg i Aftenposten.

Advertisements

Kategorier:NRK

Tagged as: , , , , ,

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s