Presseetikk

Hedrumsaken – igjen

I dag kom Hedrumsaken på dagsorden nok en gang. Politiet i Larvik har pågrepet en mistenkt i den 16 år gamle drapssaken. La oss håpe at de nå har pågrepet riktig person.

Ett år etter det det grufulle drapet på Kristin Juel Johannessen i Hedrum Vestfold, utgav jeg sammen med Lars Arve Røssland en rapport om pressens dekning av saken. Bakgrunnen var den svært sterke kritikken som ble rettet mot journalistenes opptreden de første dagene etter drapet. Rapporten førte til at Vær Varsom-plakaten ble endret på flere punkter. Mens det presseetiske regelverket inntil da stort sett hadde vært opptatt av medienes publisering, så kom nå journalistenes adferd inn i Vær Varsom-plakaten, altså det som skjer når journalistene samler inn materiale til sine saker.

Rapporten med tittelen «Full skjæring» er kommet ut i flere utgaver. Den ligger fortsatt ute på Norsk Journalistlag sitt nettsted.  Her er de første avsnittene i innledningen:

«Skammens telt» ble det kalt. Det stod ved en smal og kronglete riksvei i Vestfold, i skogen mellom Sandefjord og Kvelde, i krysset der en liten gårdsvei går opp til et par bolighus.

Oppe i et av husene var det stor sorg. En tragedie hadde rammet en familie. Jenta i huset var drept. Hun ble 12 år gammel. En grufull kriminalsak rystet den lille bygda. En forbryter var på frifot. I teltet nede ved veien satt bygdas mannfolk, og enkelte kvinner, og holdt vakt etter tur. Vaktordningen gikk fra grytidlig morgen til sent på natt, hver dag. Listen over frivillige vaktmannskaper talte 50 navn. Men det var ikke forbryteren de skulle jage. Det var journalistene.                             

Hvorfor det? Jage journalistene? Ja, fordi den familien – og den bygda – som var rammet av den forferdelige forbrytelsen, og som på toppen av det visste at forbryteren gikk løs, følte nå enda en trussel på kroppen: En horde av pressefolk som ville ta bilder av dem, som ville intervjue dem og gjøre dem til en «sak» som skulle presenteres for det norske folk på TV i kveld og i avisene i morgen. Men familien ønsket fred. De trengte vern og beskyttelse. «Teltaksjonen» gav dem det.

«Skammens telt» ble det kalt – av journalister, som oppdaget sprekker i sitt selvbilde: Er det blitt slik nå, spurte de, at folk føler at de må danne borgervern – mot oss?

 

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s