Presseetikk

Debatten om sitatstreken

Når norske journalister gjengir et intervju i skriftlig form, siterer de ikke nøyaktig og ordrett. De gjengir meningsinnholdet i det kilden sier, men tillater seg å forenkle, forkorte og forbedre kildens utsagn. Dette til forskjell fra journalister i de fleste andre land, som siterer ordrett – og som dessuten bruker anførselstegn og ikke den noe særnorske replikkstreken.

Den norske praksisen har noen fordeler. Språket blir bedre, saken blir lettere å lese, og kildens poenger og meninger kommer tydeligere frem.

Men det går altså utover nøyaktigheten i sitatet, noen ganger med uheldige følger. Det skjer for eksempel når journalisten jager en bestemt vinkling, og fristes til å strekke sitatet litt lenger enn det er grunnlag for i den hensikt å få fram et slående og sterkt poeng.

Pressens Faglige Utvalg ber nå om større respekt for sitatstreken. Utvalget er særlig opptatt av sitatstrek i titler. –  Det har vært en utvikling i gal retning for tittelsettingen. Når du ikke klarer å finne igjen det som står bak talestreken, så betyr det at tittelen ikke har dekning i stoffet, sier PFU-leder Alf Bjarne Johnsen til fagbladet Journalisten.

Slurvete sitat bak en sitatstrek var tema i to av sakene på forrige PFU-møte (desember 2015). I begge tilfeller gjaldt det titler som ifølge PFU-lederen faktisk ikke var direkte sitat, men snarere «redaksjonens oppfatning av hva en sak egentlig går ut på».

(Sitatet som står i kursiv ovenfor var et ordrett sitat. Derfor anførselstegn, ikke sitatstrek. Denne måten å sitere på brukes relativt sjelden av norske journalister. Den burde brukes oftere.)

Sitatstrek 1

PFU var ikke fornøyd med denne tittelen i Finnmark Dagblad, fordi det ikke er et nøyaktig sitat.

Sitatstrek 2

Det er en fordel å bruke anførselstegn ved sitat i tittel, slik VG gjør i dette eksemplet. Anførselstegn markerer at sitatet er nøyaktig og ordrett.

Jeg mener for det første at journalister og redigerere bør tilstrebe titler uten sitat, altså titler som er redaksjonens egen gjengivelse av sakens hovedpoeng. Dette kan være krevende, men det fremstår som mer profesjonelt. Det finnes tilfeller der det kan være både naturlig og effektivt å lage en sitat-tittel, men ofte er slike titler bare en lettvint løsning for en desk som ikke tar seg tid til å jobbe fram en skikkelig tittel.

Dessuten bør norske journalister oftere bruke anførselstegn for å signalisere direkte sitat, både i titler og i teksten forøvrig – og da skal altså sitatet være ordrett. Jeg tror det vil styrke tilliten til norsk presse hvis vi i større grad gjør som kvalitetsmedier i andre land, nemlig å sitere nøyaktig det kilden sa – og vise dette ved å bruke anførselstegn.

Dette bør i hvert fall gjelde når man siterer fra skriftlige kilder. Da siterer vi jo som regel ordrett, og det virkelig merkelig når sitatstrek brukes i slike tilfeller.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s