Presseetikk

Varsomhet og pågåenhet i dekningen av dødsfallet i Valdres

Noen har uttalt seg kritisk om medienes dekning av det tragiske dødsfallet på nyttårsaften da en 13-årig jente døde på en hytte i Valdres.  13-åringen led av spiseforstyrrelser og utmagring, og har en historie bak seg som mobbeoffer.  Politiet har siktet jentas mor for omsorgssvikt.

Jeg for min del synes mediedekningen stort sett har vært ansvarlig og god. Våre ledende medier har vært tett på saken. De har så langt jeg kan se ivaretatt hensynet til private og personlige forhold, samtidig som de har sørget for en omfattende og kritisk dekning.

Vi kan selvsagt diskutere om det er rett å gjengi detaljer, for eksempel om jentas tilstand da hun ble funnet, om uåpnede julegaver, ulike karakteristikker av mor osv. Men dette må vurderes i lys av sakens alvor og behovet for å belyse hva som har skjedd i denne saken.

Det er nesten ikke til å tro at en hendelse som dette kan skje i vårt moderne samfunn. Både skolene der 13-åringen gikk, skolehelsetjenesten, BUP (barne- og ungdomspsykiatri, fastlege og barnevern skal alle ha visst om den årelange mobbingen. Les gjerne Aftenpostens sak om dette. Jentas mor har søkt hjelp gjennom lang tid og vært åpen om datterens spiseproblemer. Men ingen, ingen maktet å hjelpe henne.

Hvorfor ikke?

Det spørsmålet ligger helt i kjernen av medienes samfunnsoppdrag. Denne saken er ikke bare en personlig tragedie, den er i høyeste grad også en sak av samfunnsmessig betydning. Den viktigste presseetiske problemstillingen i denne saken er om mediene klarer å belyse hvordan det kunne skje. Hvorfor var det ingen som klarte å hjelpe 13-åringen? Da må det stilles kritiske spørsmål, i mange retninger – og det er ikke til å unngå at detaljer i saken må frem i lyset.

Et annet viktig etisk hensyn er at pressen ikke nøyer seg med å ukritisk gjengi politiets kunngjøringer. Politiets raske pågripelse og siktelse av moren i denne saken skapte hos mange et inntrykk av skyld. Den brede mediedekningen har nyansert dette inntrykket. Skyldspørsmålet er på ingen måte avgjort, det vet jo alle som forstår hva en siktelse er, – alle andre har skjønt det gjennom mediedekningen.

På sosiale medier har rykter og sterke påstander florert. De redaksjonelle mediene har vært en motvekt til dette, og forsøkt å få frem fakta i saken uten å trekke forhastede konklusjoner. I sosiale medier har det også vært tilfeller av hets mot den døde 13-åringens klassekamerater. De redaksjonelle mediene – og selvsagt mange på sosiale medier også – har advart mot at folk lar sine følelser få slike utløp.

De involvertes personvern er også et viktig presseetisk hensyn. Men det innebærer ikke at mediene skal være så forsiktige og tilbakeholdne som mulig. Mediene skal også være pågående.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s