Terror

Skjule terroristens navn og bilde?

Flere franske nyhetsmedier har besluttet å ikke lenger vise bilder av dem som utfører terrorangrep. Begrunnelsen er at mediene ikke vil bidra til såkalt «posthumous glorification», altså at terroristen oppnår sitt ønske om å bli berømt – og i visse kretser beundret og glorifisert – for sin udåd.

Blant dem som har bestemt seg for en slik redaksjonell linje er storavisen Le Monde. – Etter angrepet i Nice vil vi ikke lenger vise fotografier av gjerningsmenn, skrev avisen på lederplass i går.

Det er alltid en fare for at mediene kan bli nyttige idioter for terrorister. Dette er et dilemma. Vi vet jo godt at terroristens egentlige mål ikke er de menneskene som tilfeldigvis blir drept eller skadet i terroraksjonen. Det egentlige målet er å skape frykt, ustabilitet og redsel i befolkningen. Mediene kan bidra til nettopp dette ved å gi terroraksjonen og terroristen stor oppmerksomhet. Omfattende mediedekning og store medieoppslag er i terroristens interesse.

Derfor er det viktig at nyhetsredaksjoner vurderer kritisk både omfanget av og innholdet i sin dekning av slike nyheter, slik franske medier nå gjør.

Etter masseskytingen og drapene i Orlando i USA i forrige måned hadde den kjente CNN-reporteren Anderson Cooper en to timers direktesending fra byen der drapene skjedde. Før sendingen la han ut denne meldingen på Twitter:

«Will be reporting from Orlando tonight from 8-10 pm. And no, I won`t be showing the killer`s picture or using his name.»

Anderson Coopers begrunnelse er en annen enn den de franske mediene gir. Etter Coopers mening har det vært vist nok bilder av drapsmannen. Han tar hensyn til at det kan være en stor tilleggsbelastning for pårørende og andre til stadighet å bli eksponert for drapsmannens ansikt og person i media.

Jeg har selv møtt en lignende holdning på en konferanse i USA om skoleskytingen i Sandy Hook for noen år siden. En politisjef som satt i panelet nektet konsekvent å ta drapsmannens navn i sin munn, og mente at heller ingen andre burde gjøre det.

Bør norske medier følge eksemplet fra de franske nyhetsmediene og fra Anderson Cooper?

Argumentene for å gjøre dette er sterke. Men en redaksjonell linje der man konsekvent unnlater å vise terroristens navn og bilde blir likevel feil. Her er det andre hensyn som veier tyngre. Terroristenes identitet er en vesentlig del av den informasjonen som mediene skal og må gi sitt publikum. Vi må vite hvem som står bak disse ugjerningene. Vi må vite hvem gjerningsmennene er. Noe annet vil bare skape enda større utrygghet. Vi har rett til å få vite både navn og andre personopplysninger som kan være relevant for å forstå motiver og bakgrunn for ugjerningen. Bilde av gjerningsmannen er en selvsagt del av dette, det er slik vi kommuniserer i dag.

Når media bringer navn og bilde av en gjerningsmann, fører det også til at politiet får inn langt flere tips og informasjoner fra naboer, tidligere kolleger og bekjente, skolekamerater osv. enn de ellers ville fått. Dette hjelper etterforskningen.

Men igjen: Det er alltid en fare for at medier blir nyttige idioter for terrorister som ønsker seg mest mulig medieomtale. Medieberømmelsen kan også i verste fall inspirere andre til å begå lignende handlinger. Derfor må nyhetsredaksjoner legge bånd på seg og gjøre skikkelige vurderinger av hva som er samfunnsviktig informasjon, og hva som er sensasjonsdrevet og unødig. Hva er et rimelig omfang, hva har folk krav på å få vite, og hvordan kan vi unnlate å gå terroristenes ærend?

Slike redaksjonelle vurderinger har ikke alltid vært gode, heller ikke i norsk presse. Skrekkeksempler i så måte er Dagbladet i tiden etter 22.juli 2011 (36 forsider i papiravisa med bilde av Anders Behring Breivik på mindre enn to måneder, blant annet hans egne bilder av seg selv i «gallaantrekk») – og norsk presse sin overdekning av rettssaken om Breiviks soningsforhold sist vinter, som fikk et sterkt preg av kjendisreportasje og mediebegivenhet.

 

* Her kan du lese hva nyhetsredaktør Ulrik Hagerup i  DR skriver om dette. 

*Og her er en uttalelse fra medieprofessor Jostein Gripsrud.

* På denne lenken finner du en tenksom og relevant kronikk i Aftenposten, skrevet av Bjørn Stærk.  

* Og til slutt enda en verdifull artikkel fra Aftenposten, av psykologene Bård Lyster og Marie Midtun.

 

 

 

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s