Sosiale medier

Vi er ikke alle redaktører

Facebook publiserer ingenting selv. Selskapet legger kun til rette for at brukerne kan publisere. Betyr det  at at vi alle er redaktører?

Nei. Riktignok kan begrepet «redaktør» forstås på mange ulike måter. Men når noen hevder at på Facebook er vi alle redaktører, så blir medieselskapets ansvar individualisert og pulverisert. Facebook kan ikke avvise et ansvar for innholdet som selskapet formidler på sin plattform.

Det ser ut som om Facebook gradvis tar inn over seg et slikt ansvar, og at de gradvis erkjenner at de (også) er et medieselskap. Tidligere har Facebook insistert på at «vi er et teknologiselskap, ikke et medieselskap». Dette har vært en ansvarsfraskrivelse.

Den siste tiden har Facebook sitt publiseringsansvar blitt aktualisert av den muligheten som alle brukere nå har til å gå live og sende direkte fra egen mobiltelefon. Den siste tiden er det blitt lagt ut på Facebook direktesendte levende bilder fra alt fra drap og drapsforsøk til selvskading og selvmord. De fleste er enige om at Facebook har et ansvar for at slikt ikke blir publisert. Facebook har da også sørget for bedre moderering enn tidligere.

I en ny flott avsløring basert på lekkasjer kunne den britiske avisen The Guardian nylig fortelle hvilke retningslinjer Facebook legger til grunn for å avgjøre hva som kan aksepteres og hva som blir slettet. Facebook har åpenbart et omfattende regelverk for dette, som ikke har vært kjent tidligere, og som de tusener av moderatorer legger til grunn for sitt arbeid.

For min del undrer jeg meg på hvorfor slike retningslinjer skal være hemmelige. Facebook er riktignok et privat selskap, og gjør derfor stort sett hva de vil, men med 2 milliarder brukere verden rundt har de også et sosialt ansvar, et samfunnsansvar. Facebook opererer til de grader i offentligheten, og prinsippene for moderering bør være åpne.

Når det gjelder innholdet i retningslinjene, ser det ut fra The Guardians avsløringer – som vi må regne med bare viser en del av bildet – ut som de er av tre slag:

  • Deler av regelverket har til formål å stanse grove og groteske skildringer som de aller fleste vil være enige om ikke bør publiseres. Ikke minst gjelder dette direktesendinger av mishandling og vold. Hevnporno blir også omtalt, likeledes trusler og oppskrifter på drap og terror. Mye av dette er jo også forbudt i de fleste land. Hvis det stemmer at Facebook vil tillate bilder og video av selvskading og selvmordsforsøk, så er det skummelt. Slike ting kan ha smitteeffekt. Hvis direkte eksponering av selvmord øker på Facebook, så kan det føre til flere selvmord.
  • Regelverket omtaler også tvilstilfeller som alle redaktører vil kjenne seg igjen i. Her er mange dilemmaer som ikke har noe opplagt riktig svar. Hvordan dekke terror, for eksempel. Hvordan unngå å bli en nyttig tjener for terrorister?
  • Så er her kulturelt betingede forbud som er preget av amerikansk moral, og som andre deler av verden ikke forstår. Dette gjelder for eksempel forbudet mot nakenbilder. Vi husker bildet som ble tatt under vietnam-krigen av den lille nakne jenta som flykter fra napalmbomben, et ikonisk bilde der til og med Erna Solberg fikk sitt Facebook-innlegg sensurert.

Det er godt at Facebook etter hvert erkjenner at de har et publiseringsansvar, slik profesjonelle medier alltid har gjort. Men selskapet, som er et av de største og rikeste i verden, er fortsatt langt fra å ta det sosiale ansvaret som de burde tatt.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s