Bokanmeldelse: Digital mobbing

Relevant og nyttig om alvorlig tema

 

Elisabeth Staksrud: Digital mobbing. Hvem, hvor, hvordan, hvorfor – og hva kan voksne gjøre?Kommuneforlaget 2013

 (Denne anmeldelsen ble publisert i Norsk Medietidsskrift nr 2/2013.)

Åtte prosent av norske barn sier de har opplevd å bli mobbet på Internett. Dette er et høyt tall sammenlignet med andre europeiske land. Samtidig viser spørreundersøkelser at to av tre norske foreldre til barn som blir mobbet på Internett, ikke vet om denne mobbingen.

Temaet for boka ”Digital mobbing” er ikke bare aktuelt og relevant, men også dypt alvorlig. Nettmobbing kan føre til store og langvarige skader for ungdommer som blir utsatt for dette. Det kan handle om svært vonde og grove krenkelser og trusler. Til forskjell fra annen mobbing er nettmobbingen vanskeligere å flykte fra, og den er vanskeligere å oppdage for oss voksne. Denne boka gir kunnskap om et kulturfenomen som kan være utilgjengelig for mange voksne, men som griper dypt inn i livet til barn og unge. Det er en bok som er spennende å lese, til dels urovekkende, men først og fremst en bok du blir klokere av.

Bokas viktigste faktagrunnlag er forskningsresultater fra det store internasjonale prosjektet ”EU Kids Online”, som undersøker nettbruk blant europeiske barn og unge. Forfatteren sitter i ledelsen for dette prosjektet, og er ansvarlig for de norske undersøkelsene. I tillegg bygger boka også på annen forskning om barn, unge og Internett.

I et interessant innledningskapittel skriver forfatteren generelt om barn og unges forhold til nettet. Barn født etter 2010 begynner i gjennomsnitt å bruke Internett når de er 12-18 måneder gamle (ja, det stemmer faktisk, bare tenk etter dersom du kjenner noen på denne alderen!). Når de begynner på skolen er de allerede erfarne nettbrukere. Denne boka er særlig opptatt av de mellom 9 og 16 år. Dette er en aldersgruppe som har ”en bred, sofistikert og jevn bruk” av Internett, de har delingskulturen dypt integrert i sitt liv, og de benytter nettet både ril skolearbeid, underholdning, relasjonsbygging, kommunikasjon og informasjon. I aldersgruppen 9 – 16 år er over halvparten enig i en påstand om at det er lettere å være seg selv på Internett enn utenfor.

Videre i boka presenteres funn og fakta om nettmobbingens vesen og karakter. Hvor mange blir mobbet, hvor ofte, på hvilken måte, av hvem – og hva skiller digital mobbing fra ”tradisjonell” mobbing? Det viser seg at det ofte er de samme ungdommene som er sårbare offline som også er sårbare online. Forfatteren retter også oppmerksomheten mot mobberne, deres karaktertrekk og adferd. I et eget kapittel rettes søkelyset mot voksne, som ofte kan være bekymret over barnas internettbruk – men kanskje for andre ting enn det vi burde være mest bekymret for. For eksempel er det svært få foreldre som er bekymret for at barna deres mobber.

Forskningsprogrammet ”EU Kids Online” er opptatt av risiko og trygghet for barn og ungdom på nett, og er således et normativt begrunnet prosjekt. Det normative perspektivet dominerer også Elisabeth Staksruds bok. Hun skriver om ”positiv” og ”negativ” nettbruk, og bokas avsluttende del består av gode råd, konkrete tips og bydende imperativer til foreldre, lærere og andre voksne. Mot slutten får boka litt preg av en oppslagsbok.

Målet er å bekjempe digital mobbing. Og hva er forfatterens strategi? Det er ikke å ”skru av” eller å blokkere steder og sider slik at barn og unge ikke får tilgang til dem. Det unge nettbrukere trenger er håndteringskompetanse, evnen til å mestre og håndtere den risikoen som nettbruken medfører. De er nemlig forskjell på risiko og skade. Ikke all risiko fører til skade. Slik sett er ikke risikoen ved nettbruk annerledes enn andre former for risiko – i trafikken, i naturen, i kulturen. Livet som sådan er risikofylt. Vi kan ikke holde oss unna alt som er risikofylt, men vi prøver å håndtere risikoen. Det er slik kompetanse og modenhet barn trenger å utvikle, og da ligger ansvaret tungt på foreldre og skole. Mye av denne bokas styrke ligger i at forskeren tillater seg å trekke klare normative og praktiske – og kloke, vil jeg si – konklusjoner. En annen styrke er at hun ivaretar flere tilnærmeringer, ved på den ene siden å understreke dannelsesperspektivet og betydningen av ”det moralske og normative klimaet” i klasserommet og hjemmet, og på den annen side argumenterer for betydningen av regler og lover i kampen mot nettmobbing.

Boka er lettlest og fikst redigert, med talende sitater fra unge internettbrukere og deres foreldre. Kapitlene er korte og poengterte. Språket er jordnært og konkret. Her er lekre illustrasjonsbilder og kule overskrifter. Målgruppen er først og fremst foreldre, lærere og andre som arbeider med barn og unge. I deler av boka kan det likevel se ut som forfatteren henvender seg primært til forskersamfunnet. Her er til tider et lass med vitenskapelige referanser i teksten. På den annen side er metodiske spørsmål nokså overfladisk berørt. Jeg skulle for eksempel gjerne ønsket en nærmere drøfting av påstanden ”Det er barnets egen opplevelse som bestemmer hva som er mobbing”. Dette er selvsagt et sunt sosialpedagogisk prinsipp, men som bestemmelse av et forskningstema er det kanskje noe mer problematisk. Det skal nevnes at forfatteren også har en substansiell definisjon av hva som menes med mobbing, en definisjon som ble lagt fram for barna som er blitt spurt i undersøkelsen. Boka inneholder også noen refleksjoner rundt barn som informanter i spørreundersøkelser. Men det underliggende spørsmålet om forholdet mellom et fenomen og informantenes opplevelse av fenomenet drøftes i liten grad. Dette handler ikke bare om å ”tro på barna”, som forfatteren understreker betydningen av, men det handler minst like mye om spørsmålenes kvalitet og forskningsmetodens kapasitet til å avdekke mer enn respondentenes egne oppfatninger.

Dette er en bok som jeg skulle ønske fikk en riktig stor utbredelse – ikke bare fordi det er fint at norsk medieforskning innimellom kan gi et viktig, nyttig og empirisk basert bidrag til et aktuelt tema, men mest fordi den kunnskapen som boka formidler trengs der ute. Jeg håper forlaget gjør en skikkelig markedsføringsjobb med denne boka.

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s