22.juli

Mediene og terroraksjonenStudenter forsker på 22.juli-dekningen

Tenk å ha så flinke studenter at oppgavene de skriver blir utgitt som bok!

Da mediestudentene i Volda høsten 2012 skulle planlegge sine kandidatoppgaver, var det mange som ønsket å finne en problemstilling som hadde med medienes 22.juli-dekning å gjøre. Fire av disse kandidatoppavene er nå samlet i en antologi og utgitt på forlaget Unipub (nå: Akademika). Artiklene er basert på studentenes egen forskning, og belyser ulike sider ved 22.juli-dekningen.

Vanligvis blir ikke kandidatoppgaver på bachelorstudiet publisert. Skjønt, hos oss ved Høgskulen i Volda har det hendt at en og annen medievitenskapelig kandidatoppgave som holder høy kvalitet har blitt utgitt i høgskolens skriftserie. Når vi denne gangen velger å publisere fire oppgaver, er det fordi vi mener de kan ha interesse både for pressefolk og for forskere og andre som er opptatt av 22.juli-dekningen. Studiene kan bidra med nyttige funn og perspektiver når nyhetsmedienes innsats etter 22.juli skal gjøres opp.

Det mest omfattende bidraget i boka er en studie av hva våre to store tv-kanaler, NRK og TV 2, faktisk sendte det første døgnet etter bombeeksplosjonen i Oslo. Fjernsynet var den viktigste informasjonskilden for folk flest dette dramatiske døgnet. «Terrordøgnet på tv», skrevet av Siri Eggen, Natalie Remøe Hansen og Hanna Haug Røset, viser at det faktisk var betydelige forskjeller mellom våre to nasjonale tv-kanaler i måten de dekket hendelsen på.

Kristin Grydeland har studert hvilken forståelsesramme angrepet ble satt inn i og hvilke ord og begreper som ble brukt i NRK og i Dagsavisen før og etter det ble kjent hvem som stod bak terrorangrepet. Hun finner en påfallende endring i måten terroraksjonen omtales på fra det øyeblikk gjerningsmannens identitet blir kjent. En bestemt fortolkningsramme går da i oppløsning, og erstattes av en ny.

Hvordan opplevde overlevende ofre under terroraksjonen å bli tatt bilde av like etter de dramatiske hendelsene? Kjersti Fossåskaret Eltoft har snakket med fire av dem. Det er vanskelige presseetiske problemstillinger knyttet til bilder av skadde og blodige mennesker, kanskje i sjokk, tatt umiddelbart etter en dramatisk hendelse. Alle Eltofts informanter har forståelse for at de ble tatt bilde av uten samtykke i denne situasjonen.

De dramatiske hendelsene på Utøya ble først formidlet på Twitter. Lenge før de ordinære nyhetsmediene fortalte om skyting på Utøya, visste brukerne av dette sosiale mediet om hva som skjedde. Også gjerningsmannens identitet ble først formidlet på Twitter. Elisabeth Gjestland har studert Twitter som nyhetskilde den 22. juli.

Undertegnede, som står som redaktør for boka, har skrevet en innledning med en oversikt over mediedekningens tre faser. Denne artikkelen er lagt ut som egen side her på bloggen (jfr menyen ovenfor).

Formålet med denne publikasjonen er slett ikke å gi noen heldekkende analyse av mediedekningen etter 22. juli. Det vil etter hvert komme større og bredere forskningsarbeider i så måte.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s