Innledning

  1. Innledning

Gunhild Ring Olsen og Svein Brurås

Spørsmålet er like enkelt som det er vanskelig: Hva er en god sak – og hvorfor?

For å komme nærmere et svar har vi vært til stede i fem ledende, nasjonale nyhetsredaksjoner i løpet av den samme nyhetsuka. Gjennom observasjon og intervjuer har vi studert hvilke saker NRK Dagsrevyen, TV2 Nyhetene, Aftenposten, Dagbladet og Nettavisen satset på den aktuelle uka – og hvilke som ble valgt bort. Vi har forsøkt å finne ut hvorfor noen hendelser blir store fellessaker, mens andre nærmest forbigås i stillhet. Da Telenors mobilnett brøt sammen fredag ettermiddag, kastet for eksempel flere av redaksjonene seg begjærlig over saken. «Telenor-flausen» ble toppsak i NRK Dagsrevyen og hovedoppslag i Dagbladet. Hva er det med denne hendelsen som gjør den til «en god sak» på tvers av redaksjoner og plattformer?

De fleste erfarne journalister kan i løpet av sekunder bedømme om en sak er god eller ikke. I mangel på et vokabular for å beskrive denne prosessen, bruker mange pressefolk kroppslige metaforer: Det er en magefølelse. De har utviklet en nese for nyheter. Det er en ryggmargsrefleks. En intuisjon (Schultz 2007:198, Østlyngen og Øvrebø 1998:26). Enkelte hevder dessuten at slett ikke alle har evnen til å se hva som er gode saker. Det er en evne man har – eller ikke har. Å forklare hvorfor saken god er ofte noe helt annet. Et eksempel er den tilbakevendende debatten om journalistisk kvalitet. Mediestøtteutvalget slår for eksempel fast at :

Flere av dagens mediepolitiske mål uttrykker […] et ønske om kvalitet og troverdighet i medietilbudet. Kvalitet og troverdighet blir beskrevet som forutsetninger for at mediene skal kunne oppfylle sine samfunnsoppgaver og legge til rette for ytringsfrihet og demokrati (NOU 2010:14, side 25).

Utvalget drøfter imidlertid ikke hva som ligger i begrepet kvalitet. Dette er symptomatisk for mye av den journalistiske kvalitetsdebatten.[1] I denne boka vil vi derfor gjøre et forsøk på å kartlegge hvilke kvalitetskriterier redaksjonene selv legger vekt på. Målet er å komme bak de mange beskrivelsene av journalistikk som finnes i festtaler og policydokumenter, og heller løfte fram de kvalitetskriteriene som praktiseres i den redaksjonelle hverdagen. Ser man for eksempel på den interne sjargongen over gode og dårlige saker i redaksjonene, er det langt mer enn samfunnsoppdraget som vektlegges. Mens positive karakteristikker som «smykke» og «hovedrett» viser til gjennomarbeidede lesesaker med følelsesmessig appell, er «salgstro» en positiv merkelapp på gode, kommersielle saker med forsidepotensiale. Av negative karakteristikker finnes blant annet «arty farty», «teknisk», «kjørt», «smal», «utydelig», «generell», «intern» og «høykulturell». En god sak skal altså være tydelig, full av følelser og dramatikk og rett på sak. Den skal ha en ny vri eller fremstille noe nytt, angå flest mulig og ha en tydelig vinkel. Den interne sjargongen bifaller altså ikke bare journalistisk innhold – den henspiller i stor grad på journalistisk form og kommersiell verdi. Dette kan forklare hvorfor bildene av en naken kvinne som dykker med en sjøku får plass hos flertallet av redaksjonene, mens Inkluderingsutvalgets nye rapport ikke nevnes.

Vi har i denne boka forsøkt å la redaksjonenes egen beskrivelse av virkeligheten komme fram – ikke forfatternes. Den er derfor et deskriptivt prosjekt, ikke et normativt. Hovedspørsmålet blir derfor: Hva er det som, ifølge pressens egen praksis og oppfatning, kjennetegner «en god nyhetssak»?

Kjernen i denne boka er kapitlene 5-9, der du finner våre observasjonsrapporter fra fem ulike nyhetsredaksjoner. Hvis du vil bli med «på innsiden» i ledende nyhetsredaksjoner i Norge og lære om tenkemåter, språkbruk, ideutvikling og bearbeidelse av nyheter, er det disse kapitlene du skal lese. Forskergruppen på fem personer fordelte seg på de ulike redaksjonene, og var i èn og samme observasjonsuke til stede fra morgen til kveld der nyhetsvurderinger finner sted og redaksjonelle beslutninger blir tatt.

For å sette prosjektet inn i en sammenheng, gjengir vi i kapittel 2 gi noen perspektiver fra norsk og internasjonal nyhetsforskning, som har vært et stort og viktig felt innen medieforskningen de siste 50 år. Før vi går løs på vår egen observasjonsstudie, presenterer vi i kapittel 3 noen resultater fra en kvantitativ innholdsanalyse som er gjennomført av studenter og lærere ved Høgskolen i Volda. Denne forteller litt om hva nyhetsmediene vitterlig inneholder, den viser forskjeller mellom nyheter i papiraviser, nettaviser og på tv. I kapittel 4 redegjør vi for metoden i vårt observasjonsprosjekt.

I kapittel 5 rapporterer vi fra Dagbladet, der medarbeiderne er stolte over sin tabloide nyhetsprofil og som vil være best på fellesnyheter og egne avsløringer. Kapittel 6 er observasjoner fra Aftenposten, avisen som vil ønsker å formidle vesentlige nyheter og gi sine lesere innsikt og oversikt. I kapittel 7 besøker vi TV 2, der ”den gode fortellingen” er et overordnet mål for nyhetsarbeidet. NRK Dagsrevyen, som omtales i kapittel 8, har stor pågang av kilder som ønsker eksponering av sine saker, men innholdet i sendingen styres av en «kokebok» som gir detaljerte anvisninger for komposisjon og formatering. I kapittel 9 rapporterer vi fra Nettavisen, en ren nettredaksjon som ikke bare vil ha såkalte «klikksaker», men også «profilsaker» som redaksjonen selv synes er viktige selv om de ikke genererer så mange klikk. Kapittel 10 inneholder oppsummeringer og konklusjoner.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Referanser:

Olsen, Ragnhild Kr. (2012) Redaksjonell kvalitet: Kvalitetssikring, evaluering og måling av journalistikk. Oslo: Cappelen Damm Høyskoleforlaget

 

Schultz, Ida (2007) ”The journalistic gut feeling. Journalistic doxa, news habitus and orthodox news values”, i: Journalism Practice, 1:2, 190-207. London, Routledge.

 

  • stlyngen, Trine og Turid Øvrebø (1998). Journalistikk. Metode og fag. Oslo, ad Notam Gyldendal

 

NOU 2010:14 (2010): Lett å komme til orde, vanskelig å bli hørt – en moderne mediestøtte. Utredning fra Mediestøtteutvalget oppnevnt av Kulturdepartementet den 19. oktober 2009, [Online], tilgjengelig: http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/nouer/2010/nou-2010-14.html?id=628603

 

[1] Et unntak er boka «Redaksjonell kvalitet: Kvalitetssikring, evaluering og måling av journalistikk» av Ragnhild Kr. Olsen. I tillegg presenterer flere og flere mediehus, blant andre VG, såkalte redaksjonelle regnskap for sine lesere.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s