Nyheter online

(Notater, til muntlig fremføring)

Det digitale skiftet

Journalistikken har gjennomgått store omstillinger de senere år. Også nyhetsproduksjon og -presentasjon har endret seg med digital teknologi. Både de teknologiske mulighetene og de økonomiske betingelsene har endret seg.

I studiene av disse forandringene er det ett begrep som mange bruker, som summerer opp nettavisens nyhetsproduksjon til forskjell fra tradisjonelle medier, og det er de såkalte ”affordances”.

Hva betyr det? Tja… muligheter? I can afford it, jeg har råd til det, jeg har mulighet til det…

Vi snakker her om nettavisens mediespesifikke muligheter, som gjør at den endrer nyhetsjournalistikken. Nettavisen har fire slike ”affordances”. Engelske begreper, vi skal forklare dem på norsk: Immediacy, multimodality, interactivity, hypertextuality. 

(NB: Dette er muligheter. Det betyr ikke at de brukes, eller at de faktisk brukes, at nettnyheter pr.definisjon blir av en slik karakter. Det er muligheter som digital teknologi har tilveiebragt, og som smått om senn endrer nyhetene. Hvor mye vet vi ikke ennå)

  • Øyeblikkelighet.

Her dukker begrepet ”immediacy” som vi har snakket om før opp igjen. Hendelser formidles umiddelbart. De gamle medienes deadline er forsvunnet i nettavisen. Tidligere var det en bestemt rytme i nyhetene. Avisen som kom en gang i døgnet. Journalistenes liv var innrettet etter deadline, sent på kvelden i de store avisene, tidlig på ettermiddagen i småaviser. En gang i døgnet. Slik også med Dagsrevyen og TV-nyhetene. Radioen hadde flere deadlines i døgnet. Nettavisen har ingen slike. Saker publiseres umiddelbart.

Dette får store konsekvenser, og reiser dilemmaer for journalistene. F eks: Skal vi gjøre en sak ferdig før vi publiserer den? Eller skal vi legge ut det vi har med en gang? Bør vi sjekke fakta først, eller kan vi gjøre det etter hvert? Her har ulike aviser i dag ulik strategi. Det har med konkurransesituasjon å gjøre.

Nyhetenes karakter av immediacy gjør at de i prinsippet aldri er helt ferdige. Noen medieforskere snakker om at nyheten er «flytende», den bearbeides hele tiden, etterhvert som journalisten får vite mer eller publikum bidrag med nye opplysninger.

  • Multimodalitet

Modalitet = type, slag, art. Brukes i mediefaget om publiseringmåter. Tekst, bilde, lyd, video, grafikk er modaliteter, måter et journalistisk budskap kan formidles på.

Mens mediene tidligere stort sett gav mulighet for èn modalitet i hvert medium, så gir nettet mulighet for flere. Og rundt om i redaksjonene tilstreber man dette i dag. I nettavisene, som jo ofte springer ut av en papiravis-redaksjon, har man satset mye på å levere fjernsyn og levende bilder.

Hvor godt man har lykkes varierer sterkt. Ting tyder på at folk ikke har så lyst å se tv når de sveiper innom en nettavis. I hvert fall ikke når du må se 15 sekunder med reklame først.

Men journalister tenker multimodalitet, de tenker multimedialt, som betyr nesten det samme. Passer denne saken til å formidles med tekst eller med lyd? Med stillbilder eller levende bilder? Kart? Grafikk? En kombinasjon?

  • Interaktivitet

Publikum har fått en annen rolle enn før. Blir trukket inn i nyhetsproduksjonen på flere måter. Nyhetsformidling er ikke lenger en enveis formidling slik som før, men det er i større grad blitt en toveis kommunikasjon. Hvor mye det er toveis er det noe uenighet om.

Dette handler om et stort spekter av deltakelse. Fra på den ene side en enkel respons i kommentarfeltet til pdas såkalt borgerjournalistikk der publikum produserer journalistikk selv. Det handler om å leserbidrag i form av tips, bilder og videoer, det handler om å lage journalistikk på twittermeldinger og sosiale medier, en rekke former for såkalt user-generated content, brukerskapt innhold.

  • Hypertekstualitet

Lenking.  Knytte ulike saker og nettsteder sammen, dette er jo en grunnleggende egenskap ved Internett. Journalister lenker til tidligere saker, de lenker til andre medier som dekker det samme, og ikke minst: De lenker til kildematerialet sitt, slik at den interesserte leser selv kan se og studere kildene for saken. Og klikke seg bakover i sakens opprinnelse. Slik er journalistikken blitt mer transparent. Og det får kanskje den konsekvens at journalisten ikke behøver bruke så mye plass på å fortelle om sakens bakgrunn og forhistorie. Leseren kan selv klikke seg til dette.

– – – –

Det kom nettopp en studie, en dansk forsker som har sett på hvordan disse fire ”affordances” ble brukt i nettavisene i forbindelse med 22.juli, de første timene etter bombeeksplosjonen i Oslo og skytingen på Utøya. (Ref. Aske Kammer)

For det første var det en meget hyppig oppdatering i nettavisene, for å ivareta øyeblikkeligheten. I denne situasjonen var det jo oppstått et voldsomt informasjonsbehov ute blant folk, og nettavisene ivaretok dette med å publisere fortløpende det de visste, med kontinuerlige oppdateringer. Det var ikke ferdige historier vi fikk da, men informasjonsbiter.

Multimodaliteten var også viktig for nettavisene å ivareta. Få bilder av det som skjedde! Og filmklipp. Og live-tv. Stand up, vise at de er til stede. Veldig fort ble det publisert ulike typer materiale. Samtidig viser det seg at den skrevne teksten holder stand som den viktigste formidlingsform, selv i en slik ny mediesituasjon.

Interaktivitet: Ja, for det første er nettavisene fra første stund ivrige etter å komme i kontakt med lesere og brukere som er i området. ”Er du i Oslo sentrum? Kontakt oss.” ”Har du bilde? Kontakt oss.” De vil komme i kontakt med øyenvitner.

Videre dukker live-bloggen opp. Journalister er kommet seg til stedet, og blogger om hva de ser, i form av korte meldinger, gjerne bare en setning om gangen. Og her åpnes det også for publikum, som kan legge inn meldinger og spørsmål. Du har sett disse rullende blogg-feeds, eller chat, som ble et element i nyhetsdekningen av en hendelse som dette.

Kommentarfeltene i nettavisen var imidlertid for det meste stengt. Hvorfor? Ja, det vet vi ikke. Kanskje av frykt for at det skulle komme mye stygge meldinger, rasisme og usaklige angrep i en situasjon som dette.

Hypertekstualitet: Først blir det lagt ut kart, fra Google Maps, slik at folk ser hvor hendelsene finner sted. Deretter legger de ut lenke til hashtags på Twitter som omhandler terroraksjonen. Det blir i seg selv en nyhetskilde. Og endelig lenker nettavisene til hverandre. Det vil si: Danske nettaviser lenker til norske, ikke motsatt, i dette tilfellet.

Slik ble nettavisens fire ”affordances” brukt i denne situasjonen.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s